I dag er det akkurat et år siden jeg ble innlagt på sykehus og fikk sjokkbeskjeden.
Jeg kvier meg litt for å legge ut dette innlegget, i og med at jeg ikke vil lage noe styr rundt det. Men av og til er det godt å dele tanker, for en ting jeg er glad for, så er det at jeg skrev denne bloggen. Når jeg tenker tilbake, er det mye jeg ikke skjønner helt hvordan jeg kom meg gjennom (tenker spesielt på magesonden) men når man er midt oppi en slik situasjon får man en styrke som skal bære deg gjennom det, den styrken har i alle fall jeg og familien min fått kjenne på. Og jeg har vokst utrolig på det. Jeg kommer alltid til å ha med meg denne perioden i livet mitt, det er bare at det blir svakere for hver dag.

Siden sist har jeg vært på kontroll, med blodprøver, vanlig legesjekk og snakk. Det gikk kjempebra, alt var som det skulle. Var også innom avdelingen med pingvin bilder som pappa har tatt i Antarktis, det tror jeg de satte stor pris på.
Jeg går fortsatt på vedlikeholds tabletter, men har ingen spesielle bivirkninger på disse - bare perioder der kvalmen tar overhånd, en helt vanlig bivirkning. Har ingenting jeg må ta hensyn til i hverdagen i forhold til tablettene.
Ellers går hverdagen helt som normalt, jeg trives og har ingenting å klage på.
Igjen, setter så stor pris på støtten jeg har fått, og fortsatt får.
Om jeg bare kunne gi dere alle sammen en bukett med roser.

Hvis det er noe du lurer på eller vil at jeg skal skrive om, si i fra J
(begynner ikke å blogge igjen)


Nå er vi tilbake fra Svalbard og i gang med hverdagen igjen.Hadde en kjempefin uke, det var hærlig å se venner og bekjente igjen + hilse på de nye som bor der nå.

Formen er veldig bra for tiden, men er fortsatt avhengig av kvalmestillende. Jeg tar som sagt blodprøver en gang i uken, så da tok jeg sist på Longyearbyen sykehus og de var bra.

Kommer ikke til å blogge noe særlig mer. Etter kontroller skriver jeg sikkert et innlegg, men nå føler jeg ikke at det er stort mye "interessant" som skjer og dagene går helt vanlig som alle andre.

Formen er så mye bedre i dag, godt å slippe unna kvalmen.
Nå må jeg begynne å pakke siden vi reiser til Svalbard i morgen. Tror de fleste har fått med seg at jeg gleder meg veldig mye til å dra "hjem" dit.

Helt siden jeg startet opp med cellegifttabletter har jeg vært kvalm og dårlig, til og med kasta en del opp. Men så har jeg ikke hatt kvalmestillende her, heldigvis fiksa vi det i dag så nå føler jeg meg allerede bedre. Selv om formen har vært dårlig har jeg klart å være på skolen og i praksis, det tar på - men går kjempefint når alle er så snille og gode.
På Fredagen tok jeg blodprøver, de var fine.



MR.

Savner dere mor og far ♥

Etter skolen på Mandag ringte legen for å si at han hadde sett på bildene jeg tok i MR. Han kunne ikke finne noe som helst som ikke skulle være der, og de så veldig fine ut. Lykke!
Dere vet jo at jeg tar cellegifttabletter hver dag, en type jeg har tatt før. Men på Mandager tar jeg en annen type også, og for at jeg skal få den riktige dosen må jeg ta 12 (!) tabletter samtidig. Da jeg snakket med legen så hadde han funne ut at noen i England produserte samme typen tablett bare i større doser, så da skal apoteket ta inn den typen så jeg slipper å ta så mange. Snillt? JA



Har foresten glemt å vise bilde fra da jeg hadde lave blodplater, fikk en liten blødning i låret - her var det blitt litt bedre.

Jeg har hatt en super helg med besøk av Embla, en god veninne som jeg kjenner fra Svalbard.
På Fredag var jeg som sagt på kontroll, aller første kontroll. Siden det var den første etter behandlingen, så måtte jeg i MR røntgen. Måtte ligge der i nesten en time, men det gikk helt greit. Regner med svarene kommer i løpet av uken, legen skulle hvertfall ringe når han hadde sett på dem - selvom han sa at han ikke regna med å finne noe spesielt der. Men greit å vite uansett.

Ellers snakka jeg med legen som har fulgt meg gjennom hele behandlingen (og fortsatt skal følge meg gjennom kontroller) Vi snakka litt om hva jeg har gjort i det siste, hvordan formen har vært og hvordan det kommer til å bli fremover med kontroller. 
Alt i alt gikk kontrollen kjempebra synes jeg, rart å "bare" være på legesjekk. Pappa var selvfølgelig med meg, og etter det henta vi verdens søteste Embla på flyplassen, som hadde med seg roser!
Tusen takk òg tusen takk for en koselig helg ♥

... for all støtte jeg har fått gjennom kampen. Som jeg har sagt mange ganger, så er jeg utrolig takknemlig!
Jeg er ferdig med 7 måneders intensivbehandling, ubeskrivelig godt. Planen fremover nå er at jeg skal gå på vedlikeholdsbehandling - cellegifttablett. Det er veldig små doser, så det skal gå helt fint pluss at håret mitt kommer tilbake. Etter behandlingen har jeg vært i Tromsø to ganger for å få blodoverføring, det tar en stund før kroppen klarer å hente seg inn igjen.
Ellers går jeg på skole igjen, klassen er fantastisk - alle er så hærlige! Trives veldig godt.
De på sykehuset fikk litt sjokk (positivt) da jeg sa at jeg hadde vært på skolen alle dagene bortsett fra når jeg har vært i Tromsø  .
I helgen har jeg besøk av veninnen min Maria, som jeg gikk i klasse med på Svalbard - hun går ambulansefag i Narvik, så jeg og bror henta hun i går. Koselig!

Unnskyld for at jeg ikke har blogget på noen dager. Har ikke internett på datan, må levere den inn til datamannen på skolen så han kan fikse det. Blogger fra iPad nå, så er litt tullete å skrive pluss at jeg ikke kan legge til bilder. Men jeg er iallefall ferdig med hovedbehandlingen, veeeldig glad!
Er på tur til Tromsø igjen, siden jeg har for lite blod. Det var ikke helt med i planen, men blod er viktig. Kommer til å skrive et litt mer grundigere innlegg når jeg får internett.

Klem